Jeg tror Frost kjenner navnet til Milli, for når jeg på morgenturen vår svingte inn på en sti som halverer turen vår og forklarte Frost at vi ikke trengte å gå så kjempelang tur fordi vi skulle til Milli, viftet han med halen og travet hjem igjen. Og når vi kom fram til Milli, da visste han hvor han var hen! Og travet avgårde i lykke, i jakt på sin aller beste lekekamerat. Som vi jo fant, sittende som en stolt saltstøtte ved sin mor - vi er så imponerte, Gry! Flinke, vakre jenta!
Ingenting å si på gleden over å se hverandre igjen, sjarmerende med labben til Frost på Millis hode - en slags misforstått high - five...
Gjensynsgleden mellom disse to firbente er rett og slett varmende! Frost er fryktelig glad i å leke med Milli; hun er så morsom og helt med på fanteri og moro! Det er hopp og sprett og en herlig mølje av labber og pels. Fantastisk!
Frost lar seg villig velte av Milli. Det skal sies at Milli også veltes en del av Frost.
Frost er egentlig ikke en pinnegutt, men han han diskriminerer ikke på potensielle leker. Og å inviteres opp til et par runder på dansegulvet av Milli, hvor det er pinnevals som gjelder, det takker ikke Frost nei til.
Det tar på å danse pinnevalsen, to slitne lapper som koser seg i vårsolen. Sjarmerende smale i øynene begge to.
Kjære Gry og Milli, takk for en kjempekoselig lekedate. Vi tobente koste oss vel så mye som Frost og gleder oss til neste gang!
Ha en finfin uke, alle sammen!
